Sniffing - NHI.no (2024)

Hva er sniffing av løsemidler og gasser?

Tidligere var stoffer som kloroform, lystgass og eter benyttet, stoffer som på den tiden ble brukt for bedøvelse og narkose. I dag er bruk av løsemidler eller lim (for eksempel "white spirit", benzen, toluen, xylen), samt spraygass det vanligste.

Andelen ungdom som har forsøkt å sniffe, har gått vesentlig ned de senere tiårene, sammenlignet med 1970 og 1980-årene. Til tross for dette er misbruk av løsemidler fremdeles et aktuelt problem. Sniffing er mest vanlig i slu*tten av barneårene og i de tidlige ungdomsårene (en vanlig debutalder i Norge er 14-15 år) og arter seg for de aller fleste som en kortvarig periode med eksperimentering.Dette tror man hovedsakelig skyldes den enkle tilgangen til midler som kan sniffes (eks. maling, dekklim etc.).I fattige deler av verden er problemet mer utbredt som følge av høy tilgjengelighet og lav pris.

Hvilken rus gir sniffing?

Rusvirkningen inntrer ganske raskt og medfører symptomer som for eksempel økt lykkefølelse, nedsatt selvkontroll, kritikkløshet, hallusinasjoner, dårlig konsentrasjon, svekket hukommelse og -læringsevne. Personer som ruser seg med sniffing av løsemidler beskriver glede, ørhet, manglende hemninger og eventuell forvirring i kombinasjon med en beroligende effekt.

Etter at en har inntatt en gjennomsnittlig rusgivende dose, vil rusvirkningen vanligvis avta etter noen minutter. Dersom den rusbrukeren ønsker å opprettholde rusfølelsen, må hen fortsette sniffingen med jevne mellomrom.

Sniffing av drivgasser som for eksempel isobutan, butan eller propan fra sprayflasker forårsaker en såkalt kvelningsrus. Gassene er i utgangspunktet lite giftige, men fortrenger oksygen fra innåndingsluften.

Kroppslig kan sniffing medføre sår hals, hoste, rennende nese, neseblødninger, blodskutte øyne, sløret blikk, vekttap og lukt av kjemikalier/ dårlig ånde. Det kan i tillegg oppstå sår i og rundt munn og nese.

Skadelige effekter av sniffing

Hyppig tilbakevendende innånding av sniffestoffer kan medføre alvorlige organskader og kan sammenliknes med hva som kan ses ved løsemiddelskade eller/og oksygenmangel. Leveren, nyrene, hjertet, hjernen og nervesystemet er spesielt utsatt. Hjerne- og nerveskader kan vise seg for eksempel ved skjelving, koordinasjonsproblemer, tankeforstyrrelser og redusert hukommelse.

En akutt forgiftning vil ellers kunne vise seg ved blant annet hoste, såre øyne, dobbeltsyn, lysømfintlighet og irritasjon i nese og svelg. Personen kan bli kvalm og kaste opp, eventuelt få diaré.Det finnes ingen motgift til behandling av akutte forgiftningsreaksjoner.

Store doser kan medføre krampeanfall og bevisstløshet. Bruk av slike stoffer kan gi forvirring og fjerne hemninger, noe som igjen kan medføre risikoatferd og ulykker. Sniffestoffer setter seg ofte i klær, hår og skjegg etter sniffing. Fordi stoffene er meget lett antennelige, er det fare for forbrenning dersom en etter sniffing prøver å tenne en sigarett.

Risiko for plutselig død ved sniffing av løsemidler er relativ stor, og flere tilfeller er registrert der friske personer plutselig har omkommet. Dette kan skyldes både akutt oksygenmangel (kvelning), hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertestans. Ulykker med alvorlige skader eller døden som følge kan oppstå på grunn av ruspåvirkningen.

Generelt vi faren for skadelige effekter øke med økt mengde av innåndet stoff, både i forhold til den enkelte rusepisode og over tid. Men hos enkelte kan alvorlige komplikasjoner opptre allerede etter forholdsvis små doser.

Etter få måneder trenger rusbrukeren stadig mer stoff for å oppnå samme ruseffekt, og ved opphør av sniffingen kan det oppstå abstinensreaksjoner med blant annet kraftig tretthet, hodepine, kvalme, kramper eller magesmerter.

Hos gravide kan sniffing av løsemidler ha alvorlige konsekvenser for både den gravide og for fosteret. Lav fødselsvekt, prematuritet og en rekke misdannelser med psykisk utviklingshemming er rapportert.

Lovverk

Misbruk av løsemidler inngår ikke under narkotikalovgivningen. Men dersom det foreligger mistanke om at midlene skal brukes til rusformål, har den enkelte forhandler både rett og plikt til å nekte salg.